Spørsmålene som strømselgere hater at du stiller

– Strømselgere sier ofte ikke hele sannheten om tilbudet. Det finnes noen ganger skjulte kostnader, forklarer strømekspert Jens Ola Regnström fra elskling.no som sammenligner strømavtaler fra hele Norge. – Du er nødt til å stille strømselgeren spørsmål som avslører hva tilbudet egentlig går ut på.

Strømselgerne finner stadig på nye pakker eller tilbud som skal lokke deg til en handel. De er drillet til fingerspissene og er vel forberedt med ulike manus som skal gi svar på alle dine innvendinger. I hvert fall nesten alle.

Her er spørsmålene som Jens Ola Regnström anbefaler at du stiller:

1) Hva slags type avtale er det snakk om?

Er det spotpris, variabel pris eller fast pris? Ofte er det snakk om gamle avtaler med nye kreative navn. Les mer om feller i avtaleguiden lenger ned i denne artikkelen. Er det snakk om en avtaletype som du av prinsipp ikke vil ha, behøver du ikke stille flere spørsmål og kan bare gå videre.

2) Er det bindingstid?

Hvis svaret er ja, kan du si: «Bindingstid er et varsel til meg om at dere ikke forventer å ha de beste prisene i markedet fremover. Er dere best fremover, vil folk holde seg til dere frivillig uten bindingstid.»

Eventuelt kan du spørre om du kan slippe bindingstiden, men det spørs om en strømselger på gaten har makt til å endre vilkårene bare for deg.

3) Er det oppsigelsestid?

Det kan bli kostbart for deg å bryte avtalen enten det er snakk om bindingstid eller oppsigelsestid. Det bør være enkelt å komme seg ut av avtalen.

4) Hvor lenge gjelder vilkårene i tilbudet?

Er det snakk om en kampanjepris? Spør i tilfelle hva prisen og avgiftene blir etter at kampanjevilkårene avsluttes.

5) Kommer det andre avgifter eller påslag i prisen?

Det kan finnes fakturaavgifter og andre administrative avgifter som selgeren ikke har tatt med i prisen. Enkelte selgere unnlater til og med å ta med momsen når prisen presenteres for deg.

Dersom selgeren sier at alle avgifter er tatt med, kan du spørre: «Kan du underskrive med navn, telefonnummer og fødselsdato på denne reklamen og bekrefte med en setning at det ikke er flere avgifter enn det som står i reklamen?»

Enkelte selgere vil glatt skrive under uansett, for de har bare en sommerjobb og er snart forsvunnet fra selskapet. Men du legger i det minste et visst press på selgeren om at han må være ærlig.

6) Må jeg betale på en spesiell måte for å få prisen som tilbys?

Mange strømavtaler krever at du må opprette e-faktura og avtalegiro, det er for å gjøre det vanskeligere for deg å bytte til et annet strømselskap senere.

7) Hvordan tjener dere penger på denne avtalen?

Det finnes ingen «gratis lunsj». Hører du at du skal få presangkort, rabatter på kjøpesenteret eller lignende sammen med strømavtalen, så betyr det ganske sikkert at du samtidig betaler for mye for strømmen. Du kan til og med ende opp med å skylde penger hvis du avslutter avtalen før tiden.

8) Kan du gi meg en konkret pris i kroner, inklusiv alle avgifter, slik at jeg kan sammenligne med min siste faktura?

9) Kan jeg få all informasjon om tilbudet på e-post?

Med en e-post kan du i fred og ro sjekke alle punktene og sammenligne med din nåværende strømavtale.

Dersom selgeren krever at du må underskrive en avtale der og da, ellers vil du gå glipp av det fantastiske tilbudet, bør du si nei takk. Sjekk heller ulike strømavtaler når du kommer hjem, bruk en sammenligningstjeneste på nettet.

– Strøm er et produkt som i utgangspunktet er nesten like enkelt som vann på flaske. Men strømleverandørene gjør det svært innviklet ved å pakke strømmen inn i stadig nye og vanskelige prispakker. Man bør ikke hoppe på strømtilbud på kjøpesenteret uten videre. Flere steder på nettet kan du sammenligne strømavtaler på en enkel måte slik at du ser hvilken som er best, forklarer Jens Ola Regnström fra elskling.no.

Guide til strømavtaler

Det er vanskelig å sammenligne strømavtaler hvis du ikke kjenner til alt med liten skrift og kanskje heller ikke vet hva ordene betyr. Strømekspert Jens Ola Regnström fra elskling.no har hjulpet oss med denne lynguiden.

Strømavtalen kan bestå av mange deler:

Strømpris (spotpris, fast avtale, osv)

• Påslag

• Elsertifikat

• Faste avgifter

• Fakturaavgifter

• Administrative avgifter

• Straffeavgifter
  

Faste avgifter og straffeavgifter er typisk informasjon som selgerne velger å ikke nevne. Dette kan innebære store prisforskjeller mellom to avtaler som for en forbruker fremstår som identiske.

Spotpris – kjært barn har mange navn

Spotpris, garantikraft, spot til innkjøpspris, innkjøpspris. Listen kan gjøres lang og leverandørene er oppfinnsomme med sine nye produktnavn og beskrivelser, det gjelder å vite hva selgeren egentlig mener med «innkjøpspris».

Er «innkjøpspris» prisen som finnes på strømbørsen Nord Pool? Eller er det snakk om strømleverandørens innkjøpspris inkludert leverandørens kostnader?

I tillegg til innkjøpsprisen kommer det gjerne påslag og faste avgifter. Dersom avtalen ikke har et påslag, må du spørre deg hvordan leverandøren i det hele tatt kan tjene penger. Ser du ikke noe påslag, blir du ganske sikkert pådyttet noen skjulte kostnader i avtalen.

Fastpris

Her er det viktig at du sjekker at leverandøren ikke har en klausul om prisjustering. Det innebærer i tilfelle at leverandøren kan endre prisen til tross for at dere har avtalt en fast pris.

Variabel pris

I avtaler med variabel pris kan prisen endres med 14 dagers varsel. Pass på at avtalen lover at du får informasjon om varsel på en lettvint måte. Enkelte leverandører informerer kun på sine nettsider.

Blir du ikke varslet direkte, med e-post eller sms, må du jevnlig sjekke leverandørens nettsider. Og det gidder du neppe.

Det er også vanlig at leverandører tilbyr en pris langt under markedspris, for så å skru opp prisen etter en stund for deg som kunde.

Flatrateavtaler er vanskelige å sammenligne

En avtaleform som har blitt vanlig, kalles flatrateavtale. Disse innebærer at du betaler en fast månedskostnad for strømmen, for eksempel 599 kroner per måned opp til 15.000 kWh.

Slike avtaler er vanskelige å sammenligne med din nåværende avtale, for du er nødt til å regne ut den egentlige strømprisen i hvert tilfelle. Eksempel: 599 kroner per måned blir 7.188 kroner på et år. Det betyr at du betaler 48 øre per kWh.

Når du har regnet ut det, må du sjekke hva som skjer hvis du bruker mer strøm enn hva som tillates i avtalen, som for eksempel har en maksgrense på 15.000 kWh. Normalt må du da betale en relativt høy straffeavgift.